(35) Dum eller svak

Hvorfor er det mer fornærmende å kalle noen for uintelligent enn å kalle noen for svak?

(34) Matkunsten som den ærligste kunstformen

Matkunst er en ekstremt ærlig kunstform. Der man i annen kunst kan intellektualisere kunsten, og skape ting som atonal musikk og Duchamps Fontene, virker dette som en umulighet i matkunsten.

(33) Hvis du ikke stemmer kan du ikke være kritisk i ettertid?

Denne tanken blir ofte uttrykt i forbindelse med valg. Påstanden blir alltid stående ubegrunnet, og den høres mistenkelig ut som en floskel. Hva er det som gjør at man ikke kan si noe om politikk med mindre man har stemt?

Egentlig virker det jo å være omvendt: Når man stemmer uttrykker man jo enighet med det demokratiske systemet. I dette tilfellet vil det jo være slik at de som har stemt ikke har rett til å klage. De har jo allerede sagt seg enig i at resultatet av en demokratisk prosess er det beste resultatet man kan få.

(32) Er det alltid rettferdig å dele likt?

Da jeg var mindre, pleide jeg og broren min å dele en Grandiosa. Jeg spiste vanligvis en halv, mens han spiste en kvart. De gangene det bare var en halv pizza igjen, ble jeg fornærmet når mamma delte den i to. Han fikk jo like mye pizza som vanlig, mens jeg måtte nøye meg med halvparten.

(31) Generelle spørsmål

Jeg liker ikke å svare på generelle spørsmål fordi det ofte forventes et spesifikt svar.

(30) Tegn som ikke kan sies

Når man prater kan man bruke hendene for å vise bruk av anførselstegn. Det burde vært en tilsvarende håndbevegelse for den like anvendelig, og like lite verbale, ... (tre prikker).

(29) Følelsen av gråt

Jeg får ofte tårer i øynene når jeg går utendørs. Hvis jeg samtidig er trist, så vet jeg ikke om jeg gråter eller om det bare er vinden som gjør det.

(28) Utenlandske barn snakker utenlandsk

Jeg blir stadig imponert over hvordan små barn kan snakke et språk jeg selv ikke behersker.

(27) Å tenke på ingenting

Kan man tenke på ingenting? For det første kan dette spørsmålet oppfattes på to forskjellige måter:

(1)Man tenker på: [ingenting]. Hvor [ingenting] er selve objektet for tanken. Man har altså en tanke og den handler om (objektet) [ingenting]

(2)Man tenker ikke

I dette tilfellet er det (2) jeg snakker om.

Hvis jeg for eksempel nøye studerer utsiden av en appelsin, så vil jeg i mange tilfeller kunne si at jeg «ikke tenker», men hva innebærer dette? Det tydeligste tegnet er fraværet av «den indre stemmen», men det innebærer også et fravær av andre typer «tanker» (som bilder, lyder, holdninger, intensjoner, osv). Det er rett og slett en mangel av indre forestillinger. Det eneste som er igjen er selvet fokuset på, og granskingen av, appelsinen. Er dette en tanke?

Jeg kan også å gjøre det samme uten å fokusere på et spesielt objekt. Viser det at det var en tanke i tilfellet ovenfor?

Jeg tar jo selvfølgelig inn sanseinntrykk i disse situasjonene, og hjernen min stopper jo ikke å fungere. Allikevel tror jeg det er riktig å si at jeg ikke tenker. Det ville jo høres rart ut hvis jeg besvarte spørsmålet: «Hva tenker du på?» ved å si: «Jeg ser en appelsin»

(26) Ytringers sannhetsverdi

Jeg tror (25) bare er problematisk hvis man tenker at ytringer har en sannhetsverdi i seg selv, uavhengig av ytrer/hører.

(25) Søte pudler

A sier til B: "Jeg synes pudler er søte."

A tror at det bare er de bitte små pudlene som blir kalt "pudler", og det er derfor disse hun tenker på. Hadde noen vist henne et bilde av en stor puddel ville hun ikke syntes den var søt.

Sa A noe sant?

La oss tenke oss tre mulige situasjoner:
1. B tror på samme måte som A at det bare er de små pudlene som heter "pudler" og når han hører A sin setning danner han seg den oppfatningen at A liker de små hundene som han tenker på som "pudler".

2. B vet at også de større hundene blir kalt "pudler" og når han hører A sin setning danner han seg den oppfatningen at A liker alle hunder som blir omtalt som "pudler"

3. B vet at også de større hundene blir kalt "pudler", men vet også at A tror det bare er de små hundene som heter "pudler". Når B hører A sin setning danner han seg derfor den oppfatningene at A liker de små hundene, og at A ikke har sagt noe om de større hundene som også kalles "pudler".

Er A sitt utsagn sant eller usant i disse situasjonene?

(24) Nøyaktige klokkeslett

Er det mer nøyaktig å si «ti førtifem» enn å si «kvart på elleve»?

(23) Følelsesanalyse

Kan en følelse analyseres bort? Hva om man for eksempel opplever glede, for så å prøve å finne ut av akkurat hvorfor man føler glede. Kanskje man vet at man føler glede fordi man har fått en presang, men man igjen prøver å analysere akkurat hvorfor den presangen gjør at man er glad. Igjen kan det tenkes at dette også kan besvares ved å si «fordi det betyr at personen som har gitt meg presangen bryr seg om meg», men også her er det mulig å analysere videre (hvorfor blir jeg glad for det). Vil denne analyseringen før til at man glemmer den intuitive gleden man følte i utgangspunktet.

(22) Manglende motivasjon

Hvis man skal gjøre et fysisk arbeid og ikke er motivert kan man alltids presse seg til å gjøre det. Hvis man skal gjøre et mentalt arbeid og ikke er motivert er det ingenting å gjøre.

(21) Måleenhet for smak

Ville det være mulig å lage en måleenhet for smak? Slik at jeg kunne si: «Kokosboller smaker 10smk bedre enn tunfisk»? Man kunne tenke seg at man smakte på mange forskjellige ting og rangerte de på en linje etter hverandre ettersom hvor godt man likte dem. Så kunne den minste avstanden mellom to retter telle som én måleenhet.

(20) Mer om Fahrenheit og spesielle tall

Til (2): På den annen side så kan det jo hende at amerikanere får et forhold til tallet 32 som nordmenn ikke har. For eksempel kan det tenkes at de vil legge ekstra merke til tallet hvis de blir gitt en rekke av tilfeldige tall: 12, 23, 32, 46, 78, 91.

Kanskje har nordmenn et slags tilsvarende (men litt svakere) forhold til tallet 37 (som betegner ”normal” kroppstemperatur) eller andre tall som betegner viktige skiller i naturen.

(19) Kategorisering av venner

I noen språk har man to versjoner av «du», avhengig av hvor godt man kjenner den andre. Dette tilsvarer det noe arkaiske skillet mellom «du» og «De» som nordmenn ikke lenger forholder seg til. Et eksempel på et slikt språk er portugisisk hvor man sier «tu» til nære venner og «você» til bekjente og folk med autoritet. Etterhvert som man blir bedre kjent med folk oppstår det ofte en situasjon hvor man sier «du kan godt kalle meg 'tu'» eller «er det greit om jeg kaller deg 'tu'». Lignende finner man i for eksempel tysk og fransk.

Har folk som har et slikt språk som morsmål et klarere skille mellom gruppen av mennesker i livet sitt som er «bekjente» og gruppen av mennesker som er «nære venner»? Vil det skje en mental omkategorisering av en person i det man går fra å si «você» til å si «tu»?

(18) Bønder og sykepleiere

Det kvinnelige motstykke til en bonde tror jeg må være en sykepleier.

(17) I love you

«Jeg elsker deg» sier man bare til kjæresten sin. «I love you» sier den engelsktalende til kjæresten sin, samt moren sin, vennene sine og hunden sin. Er det engelske «I love you» vannet ut, og uten den samme semantiske kraften som «Jeg elsker deg»?

(16) Lyden av lyn

Lyden av lyn er den eneste lyden jeg kommer på som har sitt helt eget navn. Gjør det at vi lettere tenker på torden som et eget fenomen? Vi snakker jo om «lyn og torden» som om dette er to ting.