Kan man tenke på ingenting? For det første kan dette spørsmålet oppfattes på to forskjellige måter:
(1)Man tenker på: [ingenting]. Hvor [ingenting] er selve objektet for tanken. Man har altså en tanke og den handler om (objektet) [ingenting]
(2)Man tenker ikke
I dette tilfellet er det (2) jeg snakker om.
Hvis jeg for eksempel nøye studerer utsiden av en appelsin, så vil jeg i mange tilfeller kunne si at jeg «ikke tenker», men hva innebærer dette? Det tydeligste tegnet er fraværet av «den indre stemmen», men det innebærer også et fravær av andre typer «tanker» (som bilder, lyder, holdninger, intensjoner, osv). Det er rett og slett en mangel av indre forestillinger. Det eneste som er igjen er selvet fokuset på, og granskingen av, appelsinen. Er dette en tanke?
Jeg kan også å gjøre det samme uten å fokusere på et spesielt objekt. Viser det at det var en tanke i tilfellet ovenfor?
Jeg tar jo selvfølgelig inn sanseinntrykk i disse situasjonene, og hjernen min stopper jo ikke å fungere. Allikevel tror jeg det er riktig å si at jeg ikke tenker. Det ville jo høres rart ut hvis jeg besvarte spørsmålet: «Hva tenker du på?» ved å si: «Jeg ser en appelsin»
onsdag 4. august 2010
tirsdag 2. mars 2010
(26) Ytringers sannhetsverdi
Jeg tror (25) bare er problematisk hvis man tenker at ytringer har en sannhetsverdi i seg selv, uavhengig av ytrer/hører.
onsdag 10. februar 2010
(25) Søte pudler
A sier til B: "Jeg synes pudler er søte."
A tror at det bare er de bitte små pudlene som blir kalt "pudler", og det er derfor disse hun tenker på. Hadde noen vist henne et bilde av en stor puddel ville hun ikke syntes den var søt.
Sa A noe sant?
La oss tenke oss tre mulige situasjoner:
1. B tror på samme måte som A at det bare er de små pudlene som heter "pudler" og når han hører A sin setning danner han seg den oppfatningen at A liker de små hundene som han tenker på som "pudler".
2. B vet at også de større hundene blir kalt "pudler" og når han hører A sin setning danner han seg den oppfatningen at A liker alle hunder som blir omtalt som "pudler"
3. B vet at også de større hundene blir kalt "pudler", men vet også at A tror det bare er de små hundene som heter "pudler". Når B hører A sin setning danner han seg derfor den oppfatningene at A liker de små hundene, og at A ikke har sagt noe om de større hundene som også kalles "pudler".
Er A sitt utsagn sant eller usant i disse situasjonene?
A tror at det bare er de bitte små pudlene som blir kalt "pudler", og det er derfor disse hun tenker på. Hadde noen vist henne et bilde av en stor puddel ville hun ikke syntes den var søt.
Sa A noe sant?
La oss tenke oss tre mulige situasjoner:
1. B tror på samme måte som A at det bare er de små pudlene som heter "pudler" og når han hører A sin setning danner han seg den oppfatningen at A liker de små hundene som han tenker på som "pudler".
2. B vet at også de større hundene blir kalt "pudler" og når han hører A sin setning danner han seg den oppfatningen at A liker alle hunder som blir omtalt som "pudler"
3. B vet at også de større hundene blir kalt "pudler", men vet også at A tror det bare er de små hundene som heter "pudler". Når B hører A sin setning danner han seg derfor den oppfatningene at A liker de små hundene, og at A ikke har sagt noe om de større hundene som også kalles "pudler".
Er A sitt utsagn sant eller usant i disse situasjonene?
onsdag 6. januar 2010
Abonner på:
Kommentarer (Atom)