I noen språk har man to versjoner av «du», avhengig av hvor godt man kjenner den andre. Dette tilsvarer det noe arkaiske skillet mellom «du» og «De» som nordmenn ikke lenger forholder seg til. Et eksempel på et slikt språk er portugisisk hvor man sier «tu» til nære venner og «você» til bekjente og folk med autoritet. Etterhvert som man blir bedre kjent med folk oppstår det ofte en situasjon hvor man sier «du kan godt kalle meg 'tu'» eller «er det greit om jeg kaller deg 'tu'». Lignende finner man i for eksempel tysk og fransk.
Har folk som har et slikt språk som morsmål et klarere skille mellom gruppen av mennesker i livet sitt som er «bekjente» og gruppen av mennesker som er «nære venner»? Vil det skje en mental omkategorisering av en person i det man går fra å si «você» til å si «tu»?
Jeg tror det skjer noe helt klart. I Norge før i tiden ( ikke så lenge siden egentlig)visste man ikke fornavnet på læreren sin, i dag kan vi ikke etternavnet.
SvarSlettJeg studerte i Portugal, og der er det ikke slik du beskriver "tu" og "vocé" I Brasil stemmer det nok, men i dét jeg kalt en lærer for "Vocé" rynket han på nesa og tok seg i det fordi han jeg visste jeg var utvekslingsstudent som hadde lært portugisisk i Brasil. Vocé brukes bare i tredje person i portugal, og bare som tiltaleform dersom du skal plassere noen på et lavere nivå enn deg.
Lærerne sa "Vocé" til oss studenter da, og en jente som ble sint på meg en gang tiltalte meg også med vocé av samme grunn: sette meg under henne.
Om folk med slikt morsmål har et klarer skille mellom gruppen av mennesker i livet som er "bekjente", "nære venner" kan nok godt hende, men det er altså også for å utrykke autoritet.
I visse tilfeller i Portugal tiltaler du verken personen med "tu" eller "senhor","senhora" men direkte med navnet. Feks " vil lina gå på kino? " i stedet for "vil du gå på kino?". dette var av respekt da hun ikke kjente meg godt, hun var venninna til min søsters daværende kjæreste og ville ikke si "tu" i frykt av å fornærme meg og ikke si "senhora" fordi jeg var 25....
I eksempelt med den portugisiske læreren måtte jeg vise ydmyket respekt for en person som var høyere utdannet enn meg og underfortstått hadde høyere stemme enn meg. Han kunne få lov til ,og jeg måtte godta ,at han brukte en tiltaleform som plasserte meg kategorisk nederst på rangstigen.
Hva som ville skjedd om det plutselig var ok for en student og tiltale sin portugisiske lærer/foreleser med "vocé" ville nok frembragt ganske mange reaksjoner hos , iallfall, den "eldre garden"
Lina
Mystisk. Man har ikke det skille i Brasil heller. Jeg fikk hele tiden høre at det var noe de gjorde i Portugal :) Kanskje det bare er en gammeldags form i portugisisk også da...
SvarSlett"Você" er ikke nedsettende i Portugal. Det er noe man bruker når man snakker til folk man ikke kjenner spesielt godt. Lærere liker å bli tiltalt med "senhor professor" eller noe i den duren. Man sier "tu" til de aller fleste andre.
SvarSlettI Brasil kommer det veldig an på hvilken region man er i. I sør bruker man "tu" nesten alltid, bortsett fra til autoritetspersoner. I Rio og SP-området er det mest vanlig å bruke "você", ment "tu" kan bli brukt med en tredjepersonsbøyning av verbet. I Bahia vil man så og si alltid bruke "você", uansett om det er kjærsten sin en snakker med. Til foreldre vil man ofte bruke "senhor"/"senhora", mens lærere omtaler man ved fornavn. Kommer man lengre nord igjen vil flere ofte bruke "tu" til venner, men "você" til alle andre. Merkelig, det der... Det er liksom ingen regel på hvordan man bruker det.